unspecified-3-min.jpeg#asset:578Da Ingeborg Halvorsen og Odd Eldrup Olsen ikke lengre hadde like mye brukt for kjellerleiligheten, fant de ut at de ville leie den ut til flyktninger. Det har de aldri angret på.

- Vi var litt kjent i flyktningmiljøet, og det var helt naturlig for oss å si i fra til NAV og flyktningkontoret om at vi hadde en ledig bolig. Så i 2009 kom Zeina med sitt barn til oss, forteller Ingeborg.

Ble til nær familie

Utleieforholdet ble starten på et nært vennskap. Så nært at Zeina kaller Ingeborg for mamma.

- Jeg vil si veldig god venn og nær familie, og kanskje en forelder og veileder når det er noe. Så at Zeina sier jeg er en mamma, betyr vel at jeg kan bidra med kunnskap og gi råd når de har behov for det.

Zeina Saleh er i hvert fall kjempefornøyd med hvordan hun hadde det som leieboer hos Ingeborg og Odd Eldrup.

- De tenker på meg, og jeg tenker på dem når det er noe.

(Artikkelen fortsetter under bilde)

unspecified-5-min.jpeg#asset:580

Flyttet til Kristiansand

For det er en stund siden Zeina og hennes den gang lille familie bodde hos Ingeborg. Etter tre år i Risør, flyttet hun nemlig til Kristiansand, men kun for en periode.

- Vi gråt sammen da de flyttet til Kristiansand, sier Ingeborg.

Etter en stund ønsket Zeina seg tilbake til Risør, men da hadde familien vokst slik at det ble for liten plass i leiligheten med to soverom hvor hun tilbragte sin første tid i Risør.

- Men, vi har fortsatt å leie ut til flyktninger, og akkurat nå har vi en liten familie fra Syria som bor her.

Håper på huskjøp

For Zeina er det spennende tider. Tiden i Risør har gitt mange venner både blant nordmenn og flyktninger, og snart håper hun å gå fra status som leietager til å bli huseier.

- Vi har veldig lyst til å kjøpe hus i Risør, for vi føler oss trygge her, sier hun.

Og nok en gang er det godt å ha Ingeborg og Odd Eldrup som reserveforeldre.

- Nå bor de i et hus midt i sentrum, men vi har vært sammen i møte hos kommunen for å søke etablererlån, og har sett på et hus som er midt i blinken. For det er jo umulig for flyktninger å komme inn på lånemarkedet, selv om de har sikker inntekt. Da er det godt å ha noen som kan snakke deres sak, sier Ingeborg.

Ingen spesielle utfordring

På direkte spørsmål om det har vært noen utfordringer med å leie ut til flyktninger, tenker Ingeborg seg lenge om.

- Ikke som jeg kan komme på. Det har vært litt andre lukter av mat og krydder, og de har en helt annen kultur når det gjelder å dele. Vi opplevde stadig at Zenia kom opp med varm mat til oss. Så det har ikke vært utfordringer, bare glede.

Dette til tross for at man hadde litt språkbarriere som måtte overvinnes i begynnelsen.

- Det førte bare til mye latter. Man oppdager fort at folk er folk, og at vi har de samme gleder og utfordringer. Så det er lett både å forstå og like hverandre. De fleste er jo hyggelige mennesker uansett hvor man kommer fra.

En åpen dør

Det gode vennskapet gjør at døra står åpen for besøk både hos Ingeborg og Zeina. 

- Jeg er veldig sosial, og liker å treffe mennesker. Også har jeg mange venner her. Noe av det første jeg tenkte var at jeg måtte lære språket for å få kontakt med folk.

Derfor håper hun de som leier ut til flyktninger har litt ekstra tid til overs, slik at flyktningene kan bli møtt på samme måte som da Zeina Saleh selv kom til Risør etter en lang ferd fra Libya.

- Bare det å hilse på, smile og si et vennlig ord skaper trygghet for flyktninger som kommer til et nytt sted. Så det er bra om utleiere tar litt kontakt, sier hun.